TV2Nettavisen

Fotball i sjela?

Av Svein Mathisen - 06.nov.2006 @ 12:56
Søndag mellom seks og åtte holdt fotball-Norge pusten.Og aldri har jeg følt betydningen av norsk fotball som i går. Egentlig bygde stemningen seg opp gjennom hele forrige uke. I Stavanger var det fokus på å overleve i Tippeligaen. Plutselig skjønte folk i Stavanger hva Viking betydde for Stavanger og Rogaland. Glemt var olja og Nokas. ”Alle” skulle på kamp. Viking var tema i lunsjpausene fra Egersund til Sauda.

Rosenborg var allerede mester – så Trondheim var i hvilemodus. Brann og Bergen tok også et hvileskjær etter at gulldrømmen brast for et par uker siden. Og Røkkes Molde var fremdeles deprimert etter at nedrykket egentlig var klart forrige helg.

Men: I Fredrikstad, i Tromsø, på Hamar, i Sandefjord og i Skien – kokte det. Kollektiv neglebiting. Folk flokket seg foran TV-en for å følge dramaet som ville resultere i nedrykk for et lag - kvalik for et annet.

Jeg fikk en telefonoppringning  fra Spania – og en e-mail fra Los Angeles. Begge lurte på hvordan de kunne følge innspurten i Tippeligaen. Engasjement over hele kloden!

I Fredrikstad og i Kristiansand var det nostalgi blandet inn i kampen om de siste poengene. Det var siste natt med gjengen på to stadioner som har stolte tradisjoner i norsk fotball. Neste år får Fredrikstad og Start lov til å spille fotball på nye, ultramoderne fotballarenaer. Lykke til!
 
Jeg kommenterte Vålerenga mot Tromsø på Ullevaal sammen med Harald Bredeli - fra Hamar. Han hadde bursdag i går og måtte rett hjem etter kampen, for å trøste sønnen  som gråt etter Kammas nedrykk. Jeg skjønte tidlig at det gikk galt for Harald og Kamma: Midt i første omgang tok han av seg headsettet, slo av mikrofonen, slo i bordet og bannet. Det var 2-0 til Stabæk.

Klanen sang på Ullevaal så jeg fikk tårer i øynene - og stemningen var på topp selv om Vålerenga ”bare” slåss om bronsemedaljen. Tromsø avsluttet sesongen med et bemerkelsesverdig comeback i Tippeligaen, men var ennå ikke sikre klokka seks søndag 5. november. Nervøse nordleninger fylte den ene svingen på Ullevaal. Og de fikk en følelsesladet kveld.

Jeg var på Ullevaal tre timer før kampstart og kjente stemningen på kroppen. Spørsmålene haglet. Hvordan tror du det går? Jeg snakket med Trond Hoftvedt, Vålerenga-legenden. Han ville ha slutt på ”atom-fotballen” og satsing på egne talenter. Han sa han sjelden har sett så mange unge fotballtalenter som det er i norsk fotball akkurat nå. Han var lei av ”halvdårlige” importerte spillere og trette hjemvendte proffer. Og så var han spent på om Enga ville vinne mot desperate Tromsø.
Alt så ut til å gå etter skjema i første omgang av den siste serierunden, bortsett fra HamKams kollaps på hjemmebane. Viking tok, som tipsene tilsa,  ledelsen mot Brann - det gikk mot kvalik. for de mørkeblå. Så leste vi tabellen nøye. Og Ijeh fortsatte scoringsshowet mot Brann. Start hadde utlignet mot Odd, Tromsø slapp inn mål og en scoring kunne vippe alt. Tromsø, Viking og Odd var i faresonen. Andre omgang: Resultatene smalt inn. Var det scoring i Kristiansand? Hvor mye vant Viking?

Da Vålerenga hadde gjort seg ferdig med Tromsø og kampen var blåst av – så du forvirrede Tromsø-spillere ute på banen. Holdt vi oss? Slipper vi kvalik.? Det samme skjedde i Stavanger og i Kristiansand. Hvordan sluttet det på de andre banene?
Som vi vet - endte det med Odd på kvalik., etter selvmål av årets spiller Per Nilsson. Det ble legende-status til Ijeh og Nordlie i Stavanger - og fortsatt Tippeliga i Tromsø.
”Slapp av, det er bare fotball”. Har du hørt den før?
Det var jaggu ikke mye avslapping i Tromsø, Stavanger, Skien, Sandejord og på Hamar i går!

Folk som skal slappe av får dra på hytta – eller til syden. Hvis det er virkelig sjelefred de er på jakt etter.

Tidenes kamp?

Av Svein Mathisen - 01.nov.2006 @ 10:12
Alt til sin tid. Men tungvektsoppgjøret mellom Chelsea og Barcelona i Champions League i går kveld var stor. På godt og vondt. Vi fikk se scoringer og detaljer som fikk nakkehårene til å reise seg.  Decos langskudd. Lampards følsomme skrudde chip - nesten fra dødlinjen. Ronaldinhos forspill til Gudjohnsens scoring. Vi fikk se ”nye Maradona”, Messi, som tryllet med beina. Så eksplosiv har jeg aldri sett en spiller før. Og hva med Drogbas utrolige sistescoring? Der han ”dribler” med brystkassa. Dårligere var ikke Terrys heading som skapte Drogbas mulighet. Jeg ble andpusten i sofaen og gledet meg til de grader over et fotballspill i stormende utvikling.

Likevel var jeg litt trist etterpå.

På grunn av den dårlige stemninga på banen. Selvfølgelig forventer jeg ikke kos og gøy og smilende spillere som bytter glansbilder. Men det får være måte på! Dommer Stefano Farina bidrog til den dårlige stemningen. Han hadde en elendig dag. Og det merket spillerne kjapt. Mange av aktørene utnyttet den svake kampledelsen. Det ble for tøft spill, for mange etterslenger og dårlig skuespill.

I det tempoet vi så i går ville jeg gjerne sett to dommere på banen. Som i håndball, selvfølgelig med assistentdommere, eller linjedommere, som vi fikk lov til å si før.
En dommer på hver halvdel hadde bedre kunnet kontrollere kampen. Fire øyne ser bedre enn to! Hvorfor ikke prøve dette på høyt nivå? Det er der behovet er størst!

Det flotte spillet og den elektriske stemningen ble i går gang på gang avbrutt av ”opptøyer” rundt ballen – før og etter en tvilsom dommeravgjørelse. Flere ganger var det på grensa til pubslagsmål og borgerkrig mellom England og Spania.

De to managerene var ikke bedre enn spillerne. Den ene satt og ristet på hodet hele kampen, den andre gikk bananas da fløyta gikk for full tid. Hva hadde skjedd om ikke noen edruelige spillere hadde grepet inn akkurat da? Hadde Rijkaard slått Stefano Farina rett ned?

I noen grad kan man si at diskusjonene rundt dommeravgjørelsene og dramatikken når spillere og managere eksploderer – er med på å skape TV-dramatikken. Det skapes stemning og temperatur hjemme i TV-stua også. Men er det dommeren som skal ”skape” fotballdiskusjonene hele tiden? Er vi ikke helt på grensa nå?
 Uansett så er det fotball-godbitene jeg kommer til å huske fra gårsdagens oppgjør. Ikke misforstå. Vi fikk se en klassiker av en fotballkamp, med de beste spillerne og det ypperste spill verden kan vise til. Best av alle de gode? For meg: Messi! Foran Ronaldinho, Drogba, Robben, Edmilson, Deco, Ballack, Lampard, Cole, Marques - og alle de andre.

Og Messi hadde vært like god med to dommere.
 Svein M.

Kampen for å overleve

Av Svein Mathisen - 30.okt.2006 @ 09:29
I går rykket Molde ned. Det var fortjent. Gutta fra Romsdal klappet sammen i møtet med Stabæk. Og det var en slags rettferdighet i at Molde røk først. Jeg tror Moldes største problem er selvbildet. Blant spillere og trenere. De er bedre enn de andre uansett om de har tapt. Det har alltid vært  noen andre som har fått skylda. I går hadde endelig trener Stavrum lært – han krøp til korset og sa at det var hans feil. Det var selvfølgelig ikke det, men Stavrum tok ansvar. Noe også spillerne burde gjort på et tidligere tidspunkt. I stedet fikk Molde sannheten i fleisen mot Stabæk i går.  Meritterte spillere ble ydmyket og måtte ta turen hjem med 0-8 og nedrykk. Noen som tror det var en fin tur? Dagens Molde har kanskje ennå ikke  forstått hva som skal til i kampen for å overleve? De skulle sett og lært av Tromsø. Der i gården kjemper de og fighter for livet uansett vær, føre, bane og dommere. Du må være redd for ikke å overleve - for å overleve. Molde tok situasjonen inn over for seg for sent – spillerne var ikke klare da det virkelig gjaldt.

Viking kan lett følge etter Molde ned. Nå møter Stavanger-gutta et Brann i siste kampen, et Brann som allerede har sølvet inne og som virker ustabile. Men uten Gaarde – går dette da, Viking? Trener Nordlie virker også litt ute av styring. Han lar som vanlig dommeren få unngjelde. Nordlie er i sin dommer-kritikk helt enveiskjørt og det etter som årene går blir det  hakk i plata fra den fargerike treneren. Hvor ofte har ikke dommeren fått skylda når hans lag har tapt? Det skjer hele tiden. Enkeltsituasjoner som den med Koppinen og Asper  i går – møter du i løpet av sesongen. Og det blir helt feil når du hele tiden henger deg opp i ting som du ikke kan gjøre noe med. Er det ingen i Stavanger som tør å  fortelle Nordlie hvor fokus skal være? Å påstå at 1-4 ble avgjort da 1-3 kom - tyder vel på en sannhet som er snekret hjemme på rommet..Viking lå under 1-2 da situasjonen oppstod. Hadde Viking vunnet om Rosenborg ikke hadde tatt ledelsen 3-1? Og er en tvilsom dommeravgjørelse unnskyldning god nok for kaptein Gaarde - da han fikk sitt gule kort? Det gule kortet som gir ham karantene i den avgjørende kampen?

For øvrig: Jeg var selv med på en opprykkskamp en gang i historien der vi bare måtte godta at Viking gikk foran Start  etter en meget omdiskutert situasjon. Er det noen som huske Alf Kåre Tveit? Han headet ballen ut av hendene på Vard-keeperen like før slutt, og det var det. Viking opp, Start måtte spille kvalik. Og verden gikk videre.

Vikings store sjanse ligger ikke i dårlige dommere, men i det faktum at Brann er ustabile og nølende for tiden. De sliter med å få angrepsspillet til å fungere. Vaagan Moen er eneste kant-trussel bergenserne kommer med. På høyresiden er Brann helt blanke. Bare en strålende andre omgang av Martin Andresen og målteft av Thorstein Helstad  reddet Brann mot HamKam i går. HamKam spilte ut  Brann  før pause. Og da kan også Viking  gjøre det. Tapet av Gaarde er sårt for Viking, men laget  bør ha den indre motivasjon som gir guts  til seier mot Brann. Å vinne dueller er ofte nøkkelen i slike kamper. Og Brann er vel ferdige med sesongen? Inne i hodet sitt? Viking bør  KUN ha fokus på hvordan de skal banke Brann hjemme. Glem dommerne. Det kan gå, og Viking kan holde seg - selv om man må stole på andre lag i den siste kampen. Jeg håper inderlig at Viking er med når terminlista for neste sesong settes opp.
Det ville rett og slett være trist med Viking i Adeccoligaen neste sesong år. Viking SKAL være blant de store i norsk fotball. Og tenk på de flotte  arenaene i Stavanger og Molde! Det er trist for de to byene at fotball-innholdet ikke har vært like bra som innpakningen i årets sesong.

Ellers er det bare å gratulere Trondheim og Rosenborg med sine suverene gullmedaljer. Fornyelse av laget ble tvunget fram av svake resultater. Slitasje og rivninger i miljøet på Lerkendal ble produktivt. Ut i den andre enden fant vi en trener og et lag som har vunnet nesten alt i høst.


Ivers knuste Brann

Av Svein Mathisen - 23.okt.2006 @ 08:27
Steffen Iversen var forskjellen. For Brann hjalp det ikke med to midtstoppere fra Island. Det hjalp ikke med sydlandsk hjemmepublikum. Det hjalp ikke med egg fra tribunen. Det hjalp ikke med et uttalt ønske fra mange at Brann endelig skulle vinne. Kan du huske 63? Iversen ga aldri Brann fred.

Brann forsøkte, men tapte for klasse. Rosenborg er som en familie med Tørum. De taper ikke og nå er et nytt gull på vei til Lerkendal. Brann må vente, igjen.

Steffen Iversen er blitt bedre og bedre i løpet av årets sesong. I går briljerte han mot Brann. Han spilte godt, scoret og vant. Steffen er gull i Norge. Vi så det i fjor. Vi ser det bedre enn noen gang i år. Steffen ble først pepret med egg. Han svarte på sin måte. Brann ble stekt som bacon.

Rosenborg fusket i vår. Dårlig harmoni i spillergruppen. En sykemeldt trener og en gjeng mette, halvgamle spillere. Det var en gammel vise. Rosenborg klarte ikke å fornye seg tidsnok. Vi spurte om det var slutt. Om æraen var over? Vi så tegnene i fjor! Jada.
Men, nei. Gamlingene rører på seg nå - og nytt blod hever laget fra Trondheim. Nå er alt snudd. Og Steffen Iversen er bildet på nye Rosenborg. Sammen med Sapara. De to utgjør for øyeblikket forskjellen. Med de to stjernene på laget er Rosenborg hakket bedre enn alle de andre. Brann hadde kontakt et øyeblikk i går. Straffesparket de skulle hatt - kunne forandret mye, men alt i alt er Rosenborg riktig vinner.

Brann da? Kommer de aldri i mål? Bergenserne bygger og bygger på laget sitt. Hardball finansierer den ene toppspilleren etter den andre, men holder det? Er fotball-kulturen i byen mellom de sju fjell tøff nok?

Brann er og blir den røde fargeklatten i norsk fotball. Og vi var mange som trodde de skulle ta steget i år. I vår var jo Brann som en million dollar! Men så buttet det, igjen.
Og det er tid for oppsummering i Bergen og Brann, igjen.

Tøffe prioriteringer må til nå. Er skottene på vei hjem? Snakker vi om nye toppspillere for å erstatte gamle kjente? Er Mons Ivar Mjelde riktig trener for Brann i jakten på Rosenborg? Har ikke Tørum den rette dialekten? Blir han ledig på markedet nå? Er ikke Høgmo den egentlige treneren i Rosenborg? Mange spørsmål i Bergen. Og bare et svar: Rosenborg er best. Igjen. Og så konsentrerer vi oss om bunnstriden.  Svein M.

Klarer Brann presset?

Av Svein Mathisen - 03.okt.2006 @ 12:19
På Branns vegne ble jeg urolig da jeg så dem mot Odd i går. Riktignok var Brann best og fortjente seieren, men det var nerver i Bergen. Forsvaret rygget helt inn til egen keeper  under press. Spillerne var nervøse og stresset. Et ungt Odd hadde Brann på gaffelen flere ganger. Og ble snytt for et klart straffespark. Det oste ikke selvtillit av det Martin Andresen og hans gjeng presterte. I motsetning til Rosenborg så manglet Brann den bestemtheten et gullag skal ha. Jeg har hatt Brann som min personlige seriefavoritt i hele år, men etter gårsdagens kamp er jeg i tvil. Vaagan Moen snakket seg til karantene, det var i det hele tatt så oppjaget at jeg nå føler at Brann har et problem. Et nerveproblem. 

Miller var ikke der i går, Sigurdsson var ikke der. Og Brann var dårligere uten de to profilene. Mot Lyn neste søndag må Bjørn Dahl og Vaagan Moen hvile på grunn av gule kort. Spørsmålet er: Klarer trener Mjelde å komponere et lag som slår Lyn på Ullevaal? For nå må ikke Brann trå feil et sted. Rosenborg har riktignok en vanskelig bortekamp i neste serierunde, mot HamKam mandag 16. oktober, men vinner nok.

Brann skal være sjeleglade for at Sigurdsson er tilbake til kampen mot Lyn. For jeg er redd  gårsdagens Brann-forsvar hadde blitt spist til frokost av Lyns Edu. Og husk at Bjørn Dahl var bestemann i Brann-forsvaret i går. Riktig god var han da han la opp til Winters scoring.

I kampen mot Lyn vil savnet av Vaagan Moen og Bjørn Dahl bli spesielt merkbart. For karantene traff Brann der de er mest sårbare. Dahl og Vaagan Moen står bak de fleste innleggene for Brann fra henholdsvis venstre og høyre. Vaagan Moen  er den eneste typiske kantspilleren som er der når Mjelde plukker ut sine elleve beste. Miller på andre siden er en annerledes kantspiller. Søker ikke linja så mye som Vaagan Moen. Går mye innover og supplerer midten. Og har et utmerket samarbeid med Bjørn Dahl som freser opp langs kanten og gjør innleggsjobben fra den siden. Karantenene betyr at Mjelde må finne en løsning på hvem som skal servere Sæternes og Winters. For øvrig en Sæternes som trenger mange sjanser for å score. I alle fall så det slik ut i går.

Kampen mellom Brann og Rosenborg i Bergen 22. oktober er allerede lansert som seriefinale med stor S. Men før den kampen skal både Brann og Rosenborg prestere i neste serierunde. Brann var i førersetet tidligere i høst. Nå er Rosenborg der. To poeng foran og med mye bedre målforskjell enn Brann – 18 plussmål mot 11. Og i det siste har Trondheims, Rosenborgs, Iversens og Tørums smittende selvtillit truffet Bergen hardt.

Landslagspausen må brukes godt i Bergen. Brann og Mjelde må være forberedt på det som kommer. Brann har sett ut som ett gullag før i år, men er de sterke nok psykisk nå som kjøret kommer i de fire siste kampene? 
Brann møter Lyn borte, Rosenborg hjemme, HamKam hjemme - og Viking borte i den siste kampen. Rosenborg har HamKam borte, Brann borte, Viking hjemme - og Fredrikstad borte i siste serieomgang.
Til Branns fordel: Mot Rosenborg på hjemmebane. Og to hjemmekamper mot Rosenborgs ene i løpet av de fire siste. 

Men Rosenborg har Steffen Iversen.

Comeback for Eggen?

Av Svein Mathisen - 27.sep.2006 @ 10:49
Nils Arne Eggen lengter etter livet i fotballen. Han føler igjen at han har noe å bevise. Slik jeg forstår ham i Aftenpostens intervju med ham i dag – så blir han provosert når folk sier han er gått ut på dato. Provosert av at det han stod for da han var Norges beste trener -  ikke holder i dag.. Han sier i intervjuet at  han savner god-gruppa som var forbilledlig både på banen og utenfor. Og HVIS han skal tilbake så er det på toppnivå. Norges beste trener gjennom tidene åpner rett og slett for comeback! Hallelujah! 

For det skal fotball-Norge være glade for. Nils Arnes poeng er at vi er i ferd med å komme i bakleksa i europeisk fotball. Han mener samhandlingsmønsteret som han forfektet - er eneste veien å gå - hvis vi vil nå toppen.. Dårligere individuelle ferdigheter kan skjules av et godt samhandlingsmønster. Rolletrening som utløser bevegelser på banen er Nils Arnes løsning. Og la oss lytte på den gamle mester. Han har antakelig rett! 

For er ikke norsk klubbfotball for dårlig sammenliknet med de beste i Europa? Resultatene i de europeiske turneringene tyder på det. I morgen er sannsynligvis de to siste norske lagene ute av europacupene. Molde har en liten sjanse. Men ingen venter at Stavrums lag skal vinne i Glasgow. Med Molde-tap vil norsk fotball være på La Manga mens cupene gjøres opp. Vi skulle heller vært med der det skjer. Men det var Nils Arne som hadde trylleformelen. Han takket for seg og i praksis var det slutt da.  

Uansett så vil et comeback fra Eggens side skape diskusjon i fotball-Norge. En diskusjon vil komme på faglig nivå - som kan være fruktbar. De andre trenerne blir utfordret hvis Eggen skal tilbake i manesjen. Og er det noen som virkelig mener at Nils Arne er gått ut på dato fordi passet viser at han er 65?  

Måtte den rette klubben ta utfordringen fra Nils Arne. Det ville i alle fall glede mitt fotballhjerte hvis han brukte kreftene på norsk fotball igjen. For vi trenger kunnskapen hans. Vi trenger hans utfordrende stil. Nils Arne sier eksempelvis nå at han vil SOS-fotballen til livs. SOS-fotball? Spark Og Spenn-fotball. Han kan få sagt det.  

Gi mannen en trener-jobb!

Koren, Miller eller Iversen?

Av Svein Mathisen - 19.sep.2006 @ 14:13
Robert Koren, Charlie Miller og Steffen Iversen er nøkkelspillere for henholdsvis Lillestrøm, Brann og Rosenborg. De tre kan bli avgjørende i årets Tippeliga.  

Robert Koren så vi mandag. Han styrte Lillestrøms midtbane som en klassisk nummer 10. Vålerengen klarte aldri å temme sloveneren. Koren er effektiv og målfarlig. Han var helt dominerende i perioder og du la merke til ham blant de mange ”håndverkere” på banen. Mens Mifsud hadde en rolig dag på jobben – strålte Koren. Bjørn Helge Riise var den eneste spilleren i kampen som viste noe i nærheten av den slovenske stjernen. Samspillet mellom de to før 2-0 scoringen var briljant. Koren var regissør. Han styrte midten – og laget de to målene som gav Lillestrøm seieren.  

Robert Koren er inspirerende i spillestilen. Han er også kanarifansens store favoritt. Etter kampen i går ble han hentet ut til ekstra æresrunder og jubelsanger. Alle på Åråsen er livredde for at kort eller skader skal føre til at Koren mister innspurten. Han er faktisk så god at Lillestrøm er avhengig av ham for at laget skal utfordre Brann og Rosenborg i gullkampen. 

Charlie Miller er Branns ”trollmann”. Han har vært avgjørende for Brann i flere kamper i år. Enten med scoringer – eller med strålende gjennomspill. Brann har en knallsterk midtbane, der Miller er krydderet. Men Brann er ikke så avhengig av Miller som LSK er av Koren. Likevel kan formspiller Miller være tungen på vektskålen når Brann skal holde de andre fra livet. Uforutsigbarheten er hans våpen. Han liker seg ikke ute på  høyrekanten for Brann, men spiller da heller ikke der! Han begynner der ute, men vandrer dit han vil. Og så lenge han får det til – får han lov.  

Steffen Iversen bekler nå spissplassen for Rosenborg. Og en Steffen som sakte har begynt å finne formen – er godt nytt for trøndrene. Steffen er teknisk sett den beste hodespilleren i Norge. Han header, stusser og styrer imponerende presist. Han har kraft og er uredd. Og det synes også som om han er en inspirator for resten av gjengen. Iversen har ikke hatt sin beste sesong i år, men jeg ser tegn på at han snart er der nå. Steffen kan heade Rosenborg til gull. Han er avslutteren som et gullag trenger.   

Hvem av de tre nøkkelspillerne som stikker av med den edleste medaljen blir vanskeligere og vanskeligere å spå. Men en av dem spiller på vinnerlaget.

De nærmeste ukene vil vise oss om Korens skudd, Millers finter eller Iversens headinger avgjør årets Tippeliga.   

Gi Persson karantene!

Av Svein Mathisen - 12.sep.2006 @ 12:49
Joakim Persson så rødt og burde fått rødt. Taklingen hans var ondsinnet og stygg. Han siktet og prøvde bevisst å brekke Eirik Bakkes bein. Hvorfor blir han da ikke straffet når alle så hva som skjedde? At Persson selv i etterkant ikke er ydmyk i forhold til sin egen grisetakling taler slett ikke til hans fordel. Han kan gjøre dette igjen.

Og Norges Fotballforbund sier indirekte at slike taklinger er OK – bare dommeren ikke reagerer. Dommersjef Rune Pedersen i NFF bruker ikke sunn fornuft og bondevett. Han rir paragrafer og blir patetisk når han svarer på spørsmålet om det er fotballreglene eller NFFs regler som forhindrer dette:
 
”Det er fotballreglene. Hadde vi endret på dette nå ville det blitt videodømming og det er ikke lov ifølge reglene.”  Dette sier Pedersen til journalist Øyvind Brenne i et intervju. Og vasker sine hender. 

Firkantet? Ja, og idiotisk.

For Joakim Persson og alle andre skal vite at vi rett og slett ikke vil se slike taklinger i norsk fotball.

Og dommersjefens holdning er skremmende. Skal vi late som TV-bildene ikke finnes? Går det an å utvise skjønn? Eller skal vi si som dommerne: Det som skjer, det skjer - men det skjer ikke når dommeren ikke reagerer. Du kan i teorien drepe en mann – uten å bli straffet av NFF!

Hadde Bakke sittet i rullestol i dag, hadde da dommersjef Pedersen vært like passiv og unnvikende? Hvordan kan først en dommer, så en dommersjef – se bort fra en lovovertredelse som alle ser? Det er muligens forståelig at det i kampens hete gjøres en feil (dommeren), men må gammel sedvane fra NFF tvinge dommerstanden til å gjøre dobbeltfeil? 

Joakim Persson burde, etter min mening, fått seks kampers karantene og en saftig bot av egen klubb for taklingen. Da hadde han muligens kviet seg neste gang han var på krigsstien.  Og da hadde alle unge spillere forstått at slikt gjør du bare ikke! Taklingen kvalifiserer nesten til sivil dom. Den er en klar krenkelse av fotballens idé. 

Også når det gjelder Arnar Førsund fra Sandefjord, er det strid om en avgjørelse. Skal Førsund få karantene for en forseelse begått av en lagkamerat (Riseth slått ned)? Videobildene viser at Førsund ble utvist på feil grunnlag, det er det ingen i tvil om. Det var en annen som slo. Og nå diskuteres det om Førsund skal få karantene for en åpenbar feil dommeravgjørelse! 

Dersom Arnar Førsund får karantene og Joakim Persson går fri – da bør i alle fall dommersjef Rune Pedersen finne seg noe annet å gjøre.

For da er vi på ville veier. 

Svein M.

Ro og Rosenborg mot gull?

Av Svein Mathisen - 30.aug.2006 @ 07:47
Rosenborg har ”ryddet” i spillerstallen. Knut Tørum har overtatt i riktig øyeblikk. Borte er Frode Johnsen og Thorstein Helstad. To spisser som ikke var tilfreds. Gode spillere, men misfornøyde på hver sin kant. Det er ro i Rosenborg.

Og ikke minst: Steffen Iversen har plukket opp igjen tråden og kan bety gull i avslutningen av thriller-sesongen 2006. Headingen som avgjorde mot Stabæk, var Ivers av gammelt godt merke. En heading som pappa kunne vært stolt av. Et prosjektil som løftet tro og selvtillit til vante høyder i Trondheim. Og nå er Rosenborg for fullt med i gullkampen. Tilsynelatende er en urolig spillertropp fokusert mot det som skjer på banen. Tørum skal ha mye av æren. Oppryddingen har gitt resultater. Flaksen ser også ut til å være tilbake i Trondheim. For det var vel bare dommeren som ikke så at Stabæk skulle hatt straffe?

Brann så jeg i Bergen mot Molde. Et Brann som ikke har samme kvalitetsstempel på seg som i vår. Med en Charlie Miller som blir brukt som innbytter, etter et merkelig utspill der han, ifølge lokalavisene,  nekter å jobbe der treneren setter ham opp. Han ville ikke spille på høyrekanten fra start, men tilsynelatende var det OK å komme inn på den plassen da det buttet? Det skurrer. Det skal det helst ikke gjøre hvis Brann skal kopiere 1963.

Branns styrke i vår var spill gjennom midtbanen og et voldsomt engasjement på kantene. Brann rullet over motstanderne og spilte råbra i flere kamper. Mot Molde var det så vidt båten bar, men de er fremdeles på toppen og har nå landslagspausen til å finjustere spillet sitt. Brann var min soleklare favoritt tidligere i år, men klarer Brann å finne igjen den roen som kjennetegner Rosenborg for øyeblikket?

Og så Lillestrøm da. Tredje laget i det som nå ser ut til å bli gullkampen. Rösler proklamerer gull. Kanarifuglene er tøffe. Tyskeren legger hodet på blokka. For: Lillestrøm har også ”uro” i sin spillerstall. Koren og Mifsud er der på lånt tid og blir byttet ut og inn – selv om de er best. Stadig ser vi eksempler på at konfliktene kommer til overflaten. Holder det helt inn? Lillestrøm har både styrken og tøffheten, men skal holde Rosenborg fra livet og ta igjen Brann. Er det en fordel at Lillestrøm allerede har spilt mot de to andre topplagene? Brann møter Rosenborg tre runder før slutt…

I neste serierunde (10. september) har alle tre topplagene bortekamper. Brann skal prøve å lure Stabæk, Lillestrøm skal til Kristiansand og Rosenborg skal møte Sandefjord i hvalfangerbyen. Tilsynelatende lettest for Rosenborg, men Tippeligaen 2006 er langt fra forutsigbar. Åpent. Men det har det vært før. I 1980 var jeg selv med og tok gull med Start. Avgjørelsen falt åtte minutter før slutt i den siste kampen mot Rosenborg (4-3). Og du husker vel fjorårets drama? Vålerenga på målfoto. Tre lag ser ut til å kjempe om gullet, og tre lag er desperate i bunnen av tabellen. Viking er det laget som har den sterkeste stallen av de tre der nede, men i Stavanger er det bare snakk om Prahl eller ikke Prahl. Og spillerne vet nå at treneren ryker dersom resultatene ikke kommer. Klarer de å ta ansvaret for den situasjonen de er oppe i selv? Spørsmålet er om det er mange nok vikinger i den blå drakta. Ekte vikinger.

Molde var spillemessig bra mot Brann, men er avhengige av at Hoset, Ohr, Rudi og Berg Hestad drar lasset. Molde kan fort bytte plass med Aalesund og ta turen ned i Addeco-ligaen. Skjebnekamp blir det mot Viking hjemme 10. september! Tromsø mot Viking i Stavanger 1. oktober blir også en nedrykksgyser

Når det gjelder Tromsø så er de er avhengige av Årst/Rushfeldt i ekstrem scoringsform utover høsten for å bli værende. Men Tromsø slutter aldri å kjempe. Uansett – hvis jeg skulle tippe nå – så går Tromsø og Molde ned. Viking må spille kvalik.

Rosenborg sniker seg innpå

Av Svein Mathisen - 14.aug.2006 @ 16:09

Brann tapte mot Enga. Lillestrøm rotet seg bort mot Fredrikstad. Men Rosenborg holder stø kurs.

Trønderne cruiset til seier mot Molde - anført av Daniel Braaten. Daniel skjøt  vakkert i vinkelen etter en spurt fra midten. Haninspirerte sine lagkamerater til en god kamp. Steffen Iversen var god sammen med ham der framme og  Christer Basma var sjef i midtforsvaret. På midten opererte Tettey og Ciljan Skjelbred i stor  stil etter pause. Strand var frisk. Rosenborg liknet et vinnerlag på Aker Stadion. Men er laget, midt inne i generasjonsskiftet -  godt nok for gull? Tvilsomt.


Motstander Molde var bedre enn sist, mot Lyn, men det holder ikke når Bondeviks og Røkkes lag ikke har scoret i løpet av de fire siste kampene. Det går vel mot nedrykk til laget med Norges fineste stadion?


Brann, på tabelltoppen,  trøster seg med at laget snart snur den vonde trenden..”Vi spiller like godt som før, men vinner bare ikke, marginene er ikke på vår side” – sier noen. ”Slapp av, Rekdal sier Brann vinner serien”,  trøster andre seg med.

OK, men forsiktig nå, kjære bergensere. Tre tapte kamper på rad er urovekkende. Brann må inn på vinnersporet igjen, fortere enn svint. Full pott mot Molde neste gang er et ”must”. Og ingen kamper er lette i tippeligaen. Molde viste mot RBK at de kan. Holder det til poeng mot usikre Brann?

Jevnheten i serien bekreftes av en tabell som er tettere enn køene på Gardermoen. Jeg har til nå trodd at Brann ville vinne greit i år. Det var før tre tap. Nå har tvilen sneket seg inn.  Fremdeles er Brann min favoritt, men jeg tipper bergenserne vinner etter en neglebitende høst med heftig fight helt til siste serieomgang.
Med i gullkampen er Rosenborg, Lillestrøm, Brann og - Stabæk.

Stabæk framstår nå som årets overraskelse for meg. Etter at HamKam og Sandefjord har roet seg litt. Og hva så med Tromsø? Gutan har vært i kjelleren i hele sommer, men nå har de passert Viking og Tromsø  på vei opp trappa. Nilsen-effekten i år igjen?

 

Viking har kjøpt inn dyrt, men har stupt som en Stuka ned til sisteplass, sammen med Molde. Det harmonerer ikke med ambisjonene i Stavanger. Prahl er en dyr trener for Viking, men akkurat nå står han ikke høyt i kurs. Og sjekk Vikings to neste motstandere: Vålerenga (hjemme) og Molde (borte).  Vikingene må spise rød fluesopp og kjempe som berserker for å overleve. Seier i de to neste er Prahls og Vikings sjanse.

Terminlista forteller også at Viking har en vanskelig avslutning på sesongen: Viking møter Rosenborg borte i nest-siste serierunde og Brann hjemme i siste serierunde. Kanskje ikke de to lagene jeg allerhelst ville møtt mot slutten av serien – i kampen for å overleve?   

Svein M.


Nøkkelkamper i komminga!

Av Svein Mathisen - 08.aug.2006 @ 11:00

Branns siste angrep mot Start varte i nesten førtifem minutter – kun avbrutt av et par nålestikk fra Starts Todi Jónsson. Men Brann tapte fordi de var ubehjelpelige foran mål. Og fordi de er inne i ”en vond tid”, der marginene går mot bergenserne. Det suverene forspranget er tapt. Lillestrøm puster Brann i nakken. Og nå venter Vålerenga i Oslo. Ny skjebnekamp for Brann.

 

Fjorårets seriemester raser rett ned i bunnstriden med tap for Brann på Ullevaal. Det blir en superinteressant kamp mellom to lag som har de gode spillerne, som har det store publikum og som har kniven på strupen - hver på sin måte. Kjetil Rekdal sliter i år med sitt Vålerenga. Tidlig exit fra mesterliga-kvalik. Hoseth er borte nå, Skiri er borte, Iversen gikk til RBK. Flo er vel ikke den han var? I det hele tatt er det urolig i Norges mest populære klubb. Ikke at det er noe nytt, det er sånn Vålerenga er. Bare Klanen er konstant. Men i Engas indre krets kreves det positive resultater, og det ganske så kjapt. Det aksepteres ikke at VIF er i bunnsjiktet – bare måneder etter gull og seriemesterskap.

Brann har hatt suksess til nå og alle venter at duppen i formkurven er høyst midlertidig. Antakelig er den det. Brann har vært best til nå i år, de har spilt med fart offensivt. Variert med så forskjellige spillere som Miller og Vaagan Moen på hver sin kant. De har vært uforutsigbare og Martin Andresen har etter hvert vist seg som den sentrale kapteinen han skal være for både Brann og forhåpentligvis også for landslaget. Brann er fremdeles min seriefavoritt.

 

Lillestrøm har klart å gjøre indre stridigheter til positiv energi. Mifsuds krangel med Rösler betyr vel ingenting når Mifsud er matchvinner både når han blir byttet inn og når han blir byttet ut? Men i lengden kan det slite og dersom Lillestrøm før sesongen er ferdig mister Koren eller Mifsud, eller begge - så er ikke laget like sterkt som det fremstår i dag. Lillestrøm møter Fredrikstad nå og har hengekampen mot Lyn 23. august.

 

Tromsø får ikke de trepoengerne som de behøver i kampen for å overleve. Hjemme mot Sandefjord skulle de tatt full pott, men det skar seg til slutt. Nå skal Gutan bort – først mot HamKam, så mot Odd. Tromsø MÅ ha fire poeng til sammen i de to oppgjørene - for å henge med. Hvis ikke tror jeg løpet kan være kjørt.

 

Molde er et annet lag som sliter. Søndag sender TV 2 Moldes kamp mot Rosenborg. Stavrum jobber under press han også. Jeg så Moldes forrige kamp, mot Lyn. Gode spillere som Rudi, Berg Hestad og Hoseth var skygger av seg selv. De kunne så mye bedre før. Klarer Stavrum å få gamle stjerner til å skinne igjen? Han må det dersom ikke Molde skal få pusteproblemer. Og Rosenborg spiser seg innpå tetlagene og bygger selvtillit. Men de er vel svakere enn Brann og Lillestrøm enn så lenge?

 

”Lokaloppgjørene” mellom Odd og Sandefjord, Start og Viking, Lyn og Stabæk gjør neste serierunde tett og interessant totalt sett. De fleste lag er involvert i topp eller bunn. Det går mot en interessant avslutning på sesongen. Spesielt hvis Start vinner resten av kampene!


Branns store sjanse

Av Svein Mathisen - 01.aug.2006 @ 11:46

Onsdag kveld kan mye være avgjort når det gjelder gullet i Tippeligaen.

Brann skal til Åråsen og spille det som ser ut til å bli en seriefinale mot Lillestrøm. Med seier kan Brann finne fram dressen og stryke den, bare vente på drømme-scenariet: Et møte med fotballpresidenten og forhåpentligvis medaljeoverrekkelse hjemme på Brann Stadion i høst en gang.

Brann har hjemmekamp mot Rosenborg 22. oktober og hjemmekamp mot HamKam 29. oktober, før de avslutter serien borte mot Viking 5. november. Fortsetter Brann som de stevner kan det fort bli hjemmefest i slutten av oktober. Da kommer Friele til å lage gull-kaffe og Hansa kommer til å selge hektoliter med øl. Det er en drøm for bergenserne. En drøm som fort kan bli en realitet, dersom skottene Winters og Miller, islendingene Bjarnason og Sigurdsson, østlendingene Andresen  og Helstad, samt  rogalendingen Sæternes -  gjør det de skal gjøre. Da blir Bergen en rød vulkan.

Og egentlig unner jeg Brann og Bergen gullet. De har gitt norsk fotball så mye. Gull har de imidlertid ikke fått siden jeg som guttunge hørte eventyrene om Kniksen. Det var i 1963.  Noen år senere spilte jeg både mot og med dribleren vi aldri har hatt maken til. En opplevelse!


Men Brann: Obs!

Lillestrøm på Åråsen er et hinder mange har snublet i. Det blir en thriller onsdag kveld! Sannsynlig resultat er uavgjort. Det betyr fortsatt uvisst utfall til slutt  i en rekordjevn liga der bare Tromsø og Brann har utmerket seg foreløpig, i hver sin ende.


Det er interessant å plukke fram igjen forhåndstipsene til denne sesongen. De fleste bommet stygt. Lag som Sandefjord, Stabæk og HamKam har overrasket alle -  utenom de aller nærmeste. Hardt arbeid og null respekt har gjort at lagene ligger trygt forankret på tabellen – foreløpig. Men igjen: Eksperttipsene kan fort slå inn når vi kommer mot slutten av sesongen. Lotto er lettere å forutsi enn den norske tippeligaen.

To trenerprofiler har forsvunnet til nå. De to mest ”karismatiske” trenerne forsvant i sommervarmen. Han i sør og han i nord. Dårlige resultater er skriften på veggen i treneryrket, og begge måtte gå med godt betalt munnkurv. Det er fort en del av avtalen at partene skal holde kjeft etterpå. ”Money talks” heter det annetsteds. Men etter hvert vil nok noen snakke, for å rettferdiggjøre seg selv.

Det bemerkelsesverdige i begge disse tilfellene er uansett at lagene det gjelder har begynt å røre på seg etter at trenerne har reist.


Høsten blir interessant i norsk fotball på mer enn en måte. Landslaget skal begynne sin EM-kvalik. Det skal bli interessant å se om Åge Hareide har ”råmateriale” til å skape et slagkraftig lag av de spillerne vi har til rådighet. Eller om vi må vente enda noen år før neste generasjon vokser fram.

 

Mitt tips foran slaget på Åråsen: 3-3!

Sportslig hilsen: Svein M


Start i fri flyt

Av Svein Mathisen - 24.jul.2006 @ 07:45
Start sprudler og vinner kamper igjen. Med et herlig driv har de nå banket Rosenborg og Brann i løpet av noen få dager. Start blomstrer med sommeren. Tom Nordlies krevende lederstil krevde sitt og  kneblet Start etter hvert. Ikke bare spillerne, men hele klubben gikk i tjære. Nå er det en frihetsfølelse i hele organisasjonen, og det gir utslag. I alle fall  på kort sikt.

Om det er tilstrekkelig til at Start holder seg i Tippeligaen blir spennende å følge med på.  I går var det Fredrik Strømstad som spilte ut hele sitt register. Han dominerte midten og samarbeidet strålende med de foran. Spesielt Bärlin/Strømstad var som rever i hønsegården når de herjet med Rosenborgs tilårskomne forsvar. Bärlin spolte forbi RBK’erne som han ville og var på blankt mål tre ganger. Det ble med den ene scoringen, men det var den som fikk Start i gang. Hæstad nærmer seg fjorårsnivå og med Valencia snart i toppform likner Start et vinnerlag igjen. Hæstads scoring i går var av den edle sorten. Et mål som blir husket når Kristiansand Stadion er historie i Start-sammenheng neste år. Skuddet bøyde seg inn i vinkelen fra null til hundre før du fikk sagt: Makrell! Målet var et vakkert punktum for kampen og ble et utropstegn for Rosenborg. Et lag  som sliter med seg selv, sin egen stil og med skygger fra fortiden. Men la meg gjøre meg ferdig med Start først: Tabellsituasjonen er fremdeles bekymringsfull og Start har en stressende høst foran seg. E-cup, cup og serie vil totalt sett være utfordrende, men akkurat slik situasjonen er – så er serien viktigst. Med ny stadion til neste sesong bør Start være blant de beste i 2007. 


Rosenborg var best i årevis, men er det ikke lenger. Forsvaret er for lett å forsere. Og framover på banen er ikke kvalitet skiftet ut med kvalitet. Frode Johnsen og Torstein Helstad må byttes krone for krone. Rosenborg må rett og slett fornye seg og de må treffe med kjøpene nå. Når jeg hører Høgmo er ”fornøyd” etter 1-0 hjemme mot Fredrikstad og med førsteomgangen på Kristiansand Stadion i går – da begynner jeg å lure. Jeg fulgte begge kampene tett og jeg ser ikke det samme som Høgmo. Det er ikke kvalitet nok i det Rosenborg foretar seg. Mot Fredrikstad var det spesielt innleggene fra kantene som var for dårlige.  På Kristiansand Stadion i går var det noe halvslapt over hele Rosenborg. Bare når Braaten fikk ballen gnistret det til. Brukt riktig er Daniel formidabel. I går brukte han for mye energi på å forsere folk bak på banen. Hvis han alltid kunne utfordre forsvarsleddet er han et mareritt for motstanderen. Så rask og så sterk at han kan vinne kamper alene.

Men det er ikke Braaten som er Rosenborgs problem. Etter å ha cruiset gjennom serien her hjemme i en årrekke er det tid for drastiske fornyelser dersom hegemoniet skal i retur til Trondheim. Norsk fotball trenger topplag som Rosenborg en gang var. Men det spørs  om en feit bankkonto kan kjøpe gullalderen tilbake. De siste femten årene har det vært en ”glipp” når Rosenborg har tapt her hjemme. Det er ikke slik lenger. Rosenborg er blitt vanlige folk nå.


Martin på gull-sporet

Av Svein Mathisen - 18.jul.2006 @ 08:00
Martin Andresen er i  ferd med å styre Brann mot gull. I går var han banens beste mot Viking. Han styrte kampen med gode pasninger og stor arbeidskapasitet. Han er en inspirerende leder på banen. Ennå har han ikke scoret i årets Tippeliga, men det kommer nok. Martin er mannen Brann må ha for å ta gull.
Hanstveit og Vaagan Moen på venstresiden, Bjørn Dahl og Charlie Miller på høyre - fosset framover i går. Med en optimisme og inspirasjon som fullstendig overrumplet Viking gjorde de årsbeste da de største pessimistene trodde Brann hadde punktert. Tapet mot Ham-Kam ble karakterisert som ”typisk Brann” fordi laget feilet da de toppet tabellen. Men Brann-spillerne svarte med beina. Anført av Martin Andresen spilte de i perioder angrepsfotball på internasjonalt nivå. Smarte gjennombrudd og kaldblodighet innenfor sekstenmeteren som du sjelden ser på norske baner, gjorde at publikum trampeklappet.

I tillegg:  Med en tydelig tent Helstad tilbake, som supplemet til Sæternes/Winters,  ser Brann mer og mer ut som en vinner nå.
Men først skal laget gjennom en tøff høst. Og spillerne i Brann, ledelsen i klubben, supporterne, ja hele Bergen MÅ bevise at Brann tåler presset på toppen. Det har tidligere vært et problem at Bergen har tatt av som et jetfly etter et par gode Brann-kamper. Kampen i går tyder på  det motsatte. Brann og  Bergen er klar for en gjentakelse av 1963?

Viking var et trist syn. Et kjøpt lag med spillere som ikke skjønte hva som traff dem før de satt på flyet hjem. Spillerne virket ikke som en homogen gruppe, de spilte hver for seg og klarte aldri å matche Brann. Trener Prahl står foran en formidabel oppgave. Viking har kjøpt seg rutine nå og kommer nok til å ta poeng utover, men jeg ser ikke noe storlag i emning i Stavanger. For Viking har ressurser til å bli topp i Norge. En ny Viking-tid er nesten naturgitt med et entusiastisk næringsliv i Stavanger, et trofast publikum og stadion i toppklasse. Akkurat nå savner jeg Vikings identitet. Viking er en klubb jeg kjenner godt og er glad i – og de kommer snart igjen. Men gjør de det med dagens lag? Er det nok siddiser i gjengen?

Brann skal kjempe om gull i høst. Viking bør passe seg og kikke bakover. Det er kort sagt konklusjonen etter en våt mandag på Brann Stadion.

Svein M.

Hva sa Materazzi?

Av Svein Mathisen - 10.jul.2006 @ 09:12
Hva sa Marco Materazzi? Hva sa han som fikk det til å klikke til de grader for verdens beste fotballspiller?
 

Det var absurd teater. Fornuften ble knust og jeg ble sittende å måpe da Zidanes skalle traff italieneren som en rambukk. Derfra og ut så jeg finalen i tåkeheimen. Jeg følte på meg at Italia allerede hadde vunnet. De hadde fått det psykologiske overtaket som skulle til. Italia VILLE ha straffer da Frankrikes gjenoppståtte hadde gått ned trappen og i garderoben. Ut med rødt. Bildet på TV var symbolsk. Zidane forsvant ned og ut av bildet med bøyd hode. Han passerte VM-troféet på veien. Kastet ikke et blikk i den retning. Det var over.
 

Materazzi klarte det ingen forsvarsspillere før ham i VM hadde klart. Han fant Zidanes svake punkt. Han sa ordene som avgjorde finalen. Han var den egentlige matchvinneren. Først headet han Italia til 1-1. Så sendte han Zidane i garderoben. Og selvfølgelig scoret han på straffe. Og Materazzi vil bli husket for det. Men mest for at det var han som provoserte Zidane. Det var han som falt for Zidanes siste heading.
 

Zidane vil bli husket for så mye mer. Bevegeligheten, balansen, pasningene, de vakre målene og blikket. Et nesten hypnotisk blikk med sansen for det som gjør fotball til kunst. Han er en av de ganske få som løfter fotballspillet opp i kunstens sfære. Han er der oppe i fotballens stjernehimmel sammen med Pelé, Maradona, Cruyff og Beckenbauer. Før springskallen i går beviste Zidane at han fortjener plassen som en av de store.
 

Men som Maradona hadde Zidane dette vulkanske temperamentet. I går så vi et eksempel på Zidanes selvutslettende tilbøyeligheter. Ingenting annet var viktig. Bare det at Materazzi skulle tas. Der og da. Med verden som vitne smalt det.
 

Det var nesten utenomjordisk det Zidane presterte i VM. Han kom til Tyskland med dødsannonsen i baklomma. Alle eksperter syntes egentlig at det var trist at vi skulle få se en Zidane i fritt fall i sitt siste VM. Han var ferdig som fotballspiller. Men tause Zidane protesterte ikke. Han svarte med et spill som var helt i egen klasse. Zidane snakket med beina. Og han tok fotballverden med storm. Enda en gang.
 

Italia vant kanskje fortjent til slutt? Og de jublet som gale. Men «jukset» de Zidane og Frankrike ut av VM? Var det et faktum at ordene som ble sagt - og som felte Zidane - var ledd i en plan for å vinne?
 

I dag drar italienerne hjem til kampfiksingskandale og en fotballkultur som synes gjennomsyret av fusk og fanteri. Hadde Italia ingen triks med seg fra bakrommet inn i VM? Hvite riddere i blå drakter? Frispark-gjennomgangen viser at Italia er det laget som filmet mest i VM. De var skuespillere og juksemakere hvis det var nødvendig. Men Materazzi filmet ikke. Han ble truffet av lynet og sendt kontant i bakken. Likevel spør vi oss igjen: Hva sa han da det skjedde?
 

Zidane visste var at han var en halvtime unna tidenes fotball-sorti. Men han stoppet opp og snudde seg. Han skulle fortsatt turen tilbake mot midten. Ordene må ha hatt kraft. De sendte iallfall Zidanes pannebrask rett i Materazzi. Zidanes exit fikk fotballverden til å holde pusten. Springskallen fra Zidane kommer til å bli husket som ett av VM-historiens spesielle øyeblikk. Brå brakk staven, men det var i Norge. Ingen andre vet om det. Alle vet nå om sekundene da det klikket for Zidane i Berlin. Episoden blir en svart flekk på ettermælet til en av tidenes største.
 

Men det er fotballspilleren Zinedine Zidane jeg kommer til å huske.
 

Svein M.


Brann - hele veien?

Av Svein Mathisen - 08.jun.2006 @ 12:55
Det er vanskelig å ha suksess i Bergen. Mange sier det, og kanskje er påstanden sann? Eller er det bare noe som sies fordi Brann ikke har vunnet serien siden 1963? 

Påstanden blir i alle fall drøftet nå - fordi Brann leder Tippeligaen før sommerpausen. Men Brann leder fortjent. De har vært gode i vår. I sin siste seriekamp, mot Rosenborg, så vi ikke et Brann-lag som kastet seg framover i oppvisningsstil. Nei, det var mer et kynisk og kalkulerende Brann som tok det viktige poenget mot desperate Rosenborg. Et Rosenborg som ikke finner melodien. Trener Høgmo leiter med lys og lykte i spillerstallen -for å finne de rette typene til å spille rosenborgsk. Han finner ikke fram. Samhandling og komplementære ferdigheter har sjeldent vært så fraværende på Lerkendal. Det funker bare sånn av og til.

Brann derimot, er harmoni. Trener Mjelde har roen. Martin Andresen har funnet formen. Laget  fungerer og goalgettere finnes der framme i Miller, Winters og Sæternes. I år likner Brann rett og slett et vinnerlag.

Jeg hadde tro på Lillestrøm i vår, og tidlig - etter Rosenborgs kamp mot Start i Trondheim trodde jeg at trønderne var tilbake på sporet. Men nå synes jeg Brann blir mer og mer tydelig. Brann kan ta gullet. Det ligger an til seriefinale mellom Lillestrøm og Brann på Åråsen 2. august (kampen er flyttet). Vinner Brann den kan allerede mye være avgjort.

Men for Brann er vel Martin Andresen på banen like viktig som bensin for motoren?  Jeg synes å se at Martin er nøkkelen, bunnen i bøtta og den som limer laget sammen til en formidabel styrke. Det finnes andre spillere som i enkeltkamper har stor betydning for Brann, men det er Martin som har kommandoen. Heldigvis for Brann er bridge Martins store lidenskap, ved siden av fotballen. Det er lite skader i kortspill. Martin får en rolig sommer. Det hadde vært verre om herr Andresen skulle hoppe i strikk fra Trollveggen eller bestige Mount Everest før St. Hans.

Jeg drar til med et tips - før jeg i morgen reiser til VM: Brann vinner serien. Dersom Martin slipper skader og kun får en kamps karantene i høst. Den ene kampen han må stå over på grunn av tre gule kort.

Svein M.

Raymond, Zlatan og Ronaldinho

Av Svein Mathisen - 31.mai.2006 @ 14:22
De er trollmenn med ballen. De er rollemodeller. De får ballen til å synge. Jeg tar med Raymond Kvisvik i selskap med Ronaldinho og Zlatan en liten stund bare. For det er en forskjell: På norsk tippeliga og VM i Tyskland. Men etter Raymonds klamp mot Tromsø mandag får han lov til å være i fint selskap en stakket stund. Han laget to perlemål og latterliggjorde Ivar Morten Normark - som før kampen sa at han var glad til at Raymond var med, for Tromsøs skyld! Så feil kan altså en trener ta. Er han ikke redd for jobben sin?

Vi er i ferd med å skifte fokus nå. Fra Tippeligaen til VM og vi kjenner forventningene på kroppen. Vi gleder oss til å se Ronaldinho og Zlatan. Eksponentene for det ypperste av teknisk fotball. Ikke for det, vi har sett flotte scoringer i Tippeligaen i vår! Frode Johnsens dupper i vinkelen. Charlie Millers brasse i åpningskampen. Robbie Winters langskudd. Kienast i Trondheim. Flere godbiter har det vært!

Men nå skal Raymond få tid til å bygge ferdig huset sitt i Fredrikstad. Etter pinse blir det tippeligapause og VM i Tyskland som gjelder.
Fra 9. juni til 27. juni får du se to, tre eller fire kamper per dag fra VM.Så får du to dagers pause der du får tid  til å kjøpe melk og ferskt brød - før finalespillet med åttendels, kvart og semifinaler kommer med noen få pausedager innimellom. Alt avsluttes i Berlin med finalen 9. juli.  Brasil-Argentina i finalen? Det er drømmen min.

Jeg husker VM i fotball da jeg var ung. Det var inspirasjon og utvikling. VM ga oss unge spillere noe å streve mot. VM viste oss det ypperste. Fotballen ble en kunstart når Brasil lekte seg og når Cruyff stormet gjennom motstanderens forsvar. Jeg så på Pele, Cruyff, Beckenbauer. Jeg så på Brasil, Argentina, Nederland, England, Frankrike  og Tyskland. Det inspirerte. Vi kopierte og prøvde på noen egne triks. VM var kilden vi hentet ideene fra.

Slik blir det også nå. Ronaldinho og Zlatan blir rollemodellene som alle tar etter. De to er kanskje de to mest uforutsigbare og artigste spillerne i VM. Men det dukker alltid opp noen nye. Og alle kan ikke være Zlatan og Ronaldinho. Hele poenget er jo at de er sjeldne blomster.

Dida, Cech og Casillas er heltene til alle som ser VM med hanskene på og Nesta, Puyol, Marquez og Sorin utgjør et solid knippe av beinharde forsvarere som kan lære bort å forsvare seg en mot en. Et "must" er det i  internasjonal fotball å ha denne kvaliteten hos noen spillere i laget. En-mot-en fandenivolskhet er en egenskap som vi har ofret her i Norge på sonemarkeringens alter.  Igjen blir det en kort og grei beskjed til våre unge spillere: Se og lær!

Nå er Zlatan og Ronaldinho blitt kjent nettopp fordi de nesten er umulige å stoppe. Andre spillere som vil være forsvarsspilleres mareritt i VM er Shevschenko, Gerrard, Nedved, Henry, Owen, Zidane, Drogba, Ronaldo, Adriano, Henke og kanskje også Rooney? 
Ganske sikkert dukker det opp en og annen "ukjent" spiller også. Noe av det som er sjarmerende med VM er  at det alltid kommer fram nye stjerneskudd.

Overraskelseslaget i VM? Det kan godt bli Elfenbenskysten. Med Drogba, brødrene Toure og Eboue. 

Nå er det bare pinsen og en tippeligarunde igjen. Så overlater vi scenen til  Zlatan og Ronaldinho!

Husk å grunne før du maler, Raymond!

Svein M.

test

Av Svein Mathisen - 31.mai.2006 @ 13:21
test

Klasseskille og feil fokus

Av Svein Mathisen - 22.mai.2006 @ 08:58
Brann og Lillestrøm ruller videre. Lillestrøm tapte to poeng i går, men har fortsatt flyt. Brann er ustoppelige med Martin Andresen i form og to skotter som alltid leverer. Charlie Miller får nok en pause nå, men Brann har Huseklepp, Memelli og Ludvigsen i reserve. Brann kan være på vei mot noe stort i år. Og gjett om Bergen har ventet på det? Når det gjelder LSK så har de det STERKESTE laget, men blir LSK i høst det samme som det laget vi ser nå? Er Mifsud og Koren fortsatt der etter sommerpausen? Eller er de solgt?

Det er et tilnærmet klasseskille på tabellen nå. Brann, Lillestrøm og alle de andre. Det er sju poeng ned fra Lillestrøm til Odd. Og det er femten poeng ned til Tromsø i bunnen av tabellen. Start ligger like foran TIL.  Fjorårets sølvvinner ligger fjorten poeng bak tetlagene. For de gul-svarte er alt snudd på hodet fra i fjor. 
Start kan nok komme tilbake senere i sesongen, men først må det fokuseres på hva som gjøres feil. Det er naivt og feil fokus når man skylder på dommere, dårlige baner og skader - for å forklare grunnen til fiaskoen til nå i år. Det nytter heller ikke å si at vi er like gode som de andre - tabellen lyver aldri.  Start har jeg fulgt nøye: Dårlige dødballer, spisser som ikke scorer på sjansene, og redsel for å tape (som i Molde i går), er hovedgrunnen til at Start er der de er. Angrep er det beste forsvar. I fjor så Start seg aldri tilbake. I år har laget mistet ledelsen tre ganger i kampene. Poengene renner ut. 

Tromsø sliter likedan. Ole Martin Årst er et enmannsangrep når han er i form. Det er han ikke akkurat nå og da går det i ball for resten av laget - og for trener Normark. Normark har også noen veldig spesielle forklaringer til at det går skeis der nord. Er ikke grunnen til  at Tromsø mislykkes at laget har vært i veldig dårlig form til nå i år? Blir Rushfeldt redningen for Årst, Normark og Tromsø? 

Hverken Start eller Tromsø ligger der de ligger fordi verden er urettferdig. Og statistikken forteller at minst ett av de to lagene rykker ned i år. Med seks og sju poeng etter ni kamper hører du aftensangen i det fjerne.
 
I midtsjiktet på tabellen har jeg virkelig hatt sansen for Odd og Stabæk til nå. Stabæk har et radarpar som er utrolig spennende og artig å følge. De snurrer rundt med alle forsvar i Tippeligaen og hever resten av laget til et bra nivå. 

Odd fikk seg en på snuten av Brann i går. Men imponerer med stabilitet og fasthet, styrt av Tommy Svindal Larsen.

Skuffelsene i år er forresten ikke bare i Kristiansand og Tromsø. Rosenborg halter videre og har ikke slått til på noen måte, bortsett fra i andreomgangen mot Start hjemme. Vålerengen kan være på vei opp av sumpa, men hadde helt andre forhåpninger enn det vi har sett til nå. Det blir bunnoppgjør mot HamKam i kveld. Fortsetter Jan Derek Sørensen der han slapp mot Start?

Noen blomster til slutt: For noen scoringer vi har sett til nå i Tippeligaen! Frode Johnsens i går tok kaka! En dupper av det sjeldne slaget. Et dommedagsskudd!

Svein M. 

Odd overrasker alle

Av Svein Mathisen - 18.mai.2006 @ 09:47
Forhåndstippet i kjelleren på tabellen. Men Odd har foreløpig gjort alle forhåndstips til skamme.

Tirsdag ”stjal” de et poeng mot Rosenborg i Trondheim. Odd er på tredjeplass i Tippeligaen. De har spilt kynisk fra første spark på ballen i år. I første seriekamp på Ullevaal var det fjorårsmester Vålerengen som ikke klarte å passere et bastant Odd-forsvar. Tirsdag var det Rosenborg. Innimellom har Odd spilt strålende på hjemmebane. De overrasker alle, utenom egne fans.

Noen hevder at  Odd har ”rygget” til sin tredjeplass, men faktum er at de har overbevist stort til nå, spilt godt på eget gress og har vært utrolig disiplinerte når de har reist fra Skien. Selvfølgelig har kapteinen styrt skuta med sikker hånd. Fra sin dype posisjon på midten har Tommy Svindal Larsen på bortebane vært like kynisk som han var i mange kamper som kaptein for Nürnberg i Bundesliga. Odd er ubeseiret til nå, men Tommy innrømmer at de må legge om stilen noe for å holde posisjonen. Vi må våge mer, sier Tommy, og varsler med det mer offensiv satsing på utebane?  

Her vil det være et klassisk tilfelle av ”conflict of interest”. Kynisme, gjerrig spill og fortsatt mange poeng – eller mer åpen fotball der underholdningen kommer i første rekke? Trener Sandstø og kaptein Tommy kommer til å overveie dette nøye før de to neste kampene: Tør Odd satse knallhardt offensivt hjemme mot Brann 21. mai? De kommer til å prøve. Men så borte mot Viking 28. mai? Er det her Odd skal prøve ”hjemmetaktikk” borte?

Selvfølgelig vil Sandstø og Tommy ha begge deler; poeng og underholdning, men er det nødvendig når poengene strømmer inn likevel? Sett i lys av at  Odd  mistet Occean, Suffo, Fevang, Flindt Bjerg og Bent Inge Johnsen i fjor og erstattet ”stjernene” med mer ”anonyme” spillere – så har skienslaget nesten overprestert til nå. Holder Odd helt ut? Har de bredde nok i stallen til å fortsette kjøret?

De to neste kampene vil gi oss mange svar. Toppkampen mot formlaget Brann søndag blir en gyser. Hvordan vil Tommy styre sitt kjære Odd til seier her? Vil han flytte seg høyere opp i banen og frigjøre sin offensive kraft som han har gjort på hjemmebane tidligere i år? Ingen norske midtbanespillere (muligens Strømstad eller Andresen?) her hjemme har de samme egenskapene som Tommy. Han er ekspert på å ”tre” pasninger gjennom motstandernes forsvar. Han skrur ballen begge veier, med utsiden og innsiden. Han er nesten brasiliansk i tilslaget. Og både Sandstø og Hareide er glade for at Tommy nå er i form. Farlig på frispark er han også.

Tommy styrer Odd, men han har et LAG med seg. Bakerst står Rune Almenning Jarstein og overbeviser stort. I midtforsvaret har Pelle Nilsson spilt seg til stjernestatus og topplasseringer på spillerbørsene. Et fantastisk mål mot Lyn var kremen på kaken, og når du er forsvarssjef og har sluppet inn fire mål, to spillemål og to straffer, etter åtte kamper i Tippeligaen – ja da da forstår hele fotball-Norge at forsvaret til Odd er bastant og godt. Tallene fortjener respekt. Mange mener at Pelle Nilsson burde vært med Sverige til VM.

Framover er både de Ornelas og Tschoyi  blant de offensive krefter som Tommy Svindal Larsen frigjør med sine finurlige pasninger.

Uansett - Brann hjemme blir første eksamen for Odd. HamKam og Sandefjord er slått til nå i hjemmekampene, det ble 0-0 mot Molde. Klarer Pelle Nilsson og Odd å stoppe Branns målkåte skotter? Vi ser fram til toppkampen søndag. Da stilner Odd de siste tvilerne?

Har vi løpt fra ballen?

Av Svein Mathisen - 14.mai.2006 @ 17:47
Stor løpskapasitet og  gode på dødball. Det er det som kjennetegner et vinnerlag i Tippeligaen. Effektivt, men ærlig talt blir det ikke fort -  for kjedelig?

Jeg tenker på konkurransen fra en eller annen avis i gamle dager: Et bilde fra en fotballkamp, ballen er manipulert bort. Under bildet stod det: Hvor er ballen? Poenget var å sette et kryss der ballen var før bildet ble manipulert.


Hadde du hatt den konkurransen fra årets Tippeliga så hadde antakelig ballen vært ute til innkast – eller bak mål etter et innlegg.
            

Er det slik? Ikke helt, men nesten. Det sies nå at Tippeligaens spillere  aldri har vært bedre trent. Spillerne løper og løper. De fleste har ork til å løpe maraton. Men har de glemt det viktigste underveis? Har de glemt å ta med seg ballen?

Av og til ser det slik ut. Etter å ha fulgt Tippeligaen tett i år – tror jeg at vi har verdensrekord i pasninger over sidelinjen og innlegg bak mål. Jeg tror den fysiske treningen har gått ut over treningen med ball. Og jeg snakker da om kvalitetstrening med ball. Det er ikke kvalitetstrening med ball at du må ha med deg ballen når du trener kondisjon.

Nei, jeg snakker om terping av detaljer med ball. Dempinger etter harde pasninger, vendinger med ball i fart. Driblinger og avslutninger. Det er nitidig trening. Det er terping av små detaljer som du må kunne selv for å lære videre. Derfor må klubbene hente eksperthjelp her. Noen trenere kan denne delen av jobben, andre ikke. En grovsnekker har lite å lære en finsnekker. De fleste klubber henter eksperthjelp til styrke og kondisjonstrening. Spillerne får eksperthjelp til motivasjon. Psykologer forteller deg om å være best når det gjelder.

Men hva med teknikken? Hvem skal lære deg å behandle ballen? Jeg tror det er på tide å prioritere finsnekringen.


Charlie Miller er en spiller som har teknikk i beina. Han er den spilleren i ligaen som har har vist vei i år. Branns kontroversielle skotte har blant annet laget to av de fineste målene i årets serie. Brassesparket mot Fredrikstad og suseren mot Sandefjord i går. Mifsud viste også litt kunst før vinnermålet mot Vålerenga.

Jeg ser at trenere i Tippeligaen klager over for mange dødballer og altfor dårlig spill. Start spilte nylig en kamp med 67 innkast!. Som du betaler 200 kroner for å sitte å se på! Greit nok av trenerne  å klage på det. Men HVORFOR går ballen over linja hele tiden? Er banene for små? For dårlige? Har spillerne prioritert feil i treningsarbeidet? Det er flere svar til spørsmålet, et svar kan være: dårlig underlag:

Men et annet svar er er selvfølgelig: for dårlig teknikk!

Upresset - SKAL IKKE en tippeligaspiller som trener ti økter i uka - spille ballen over linja, eller legge innlegget bak mål.   

Lillestrøm, Brann og Odd er formlagene i Tippeligaen.  Rosenborg viser svakhetstegn. Start og Vålerengen er hektet av. Det er status så langt. Det har vært små  glimt av underholdende fotball. Finessene og de tekniske finurlighetene føler jeg blir sjeldnere. Spillerne løper og løper. Løpskapasitet er blitt viktigere enn ballbehandling. Vi må ganske enkelt være på feil spor.

Og for norsk fotball må det også være skremmende at den beste underholdningen kommer fra de importerte utenlandske stjernene. De norske spillerne har ikke levert så mange godsakene før 17. mai!

Storflor - gårsdagens unntak. For de fleste av oss er fotball underholdning. Vi går selvfølgelig på Stadion for å få fellesopplevelsen, for å heie på laget vårt. Men også for å se det uventede. Det spesielle. Vi ønsker å se den flotte scoringen, det briljante spillet. Storflor og Miller.


Dessverre ser vi som oftest tjue mann i en mølje rundt keeper. Hjørnespark eller langt innkast. Når det ene laget jubler og løper dansende mot sidelinjen – så er det antakelig mål. Vi jubler selvfølgelig med - hvis det er vårt lag som scorer. Mens vi venter på magien.


”Best uten ball” - er en norsk betegnelse på en fotballspiller som løper mye. Jeg har aldri hørt ”best uten spyd” om en spydkaster. Best uten ball er en selvmotsigelse for meg når det er snakk om fotball.


Dessuten var George Best med ball


Norske spisser - hvor er dere?

Av Svein Mathisen - 05.mai.2006 @ 09:30
Mifsud, Nannskog, Friend, Winters, Garba, Konate, Ornelas, West, Gunnarson, Ademolu, Talebinejad, Tegström, Ringberg, Macallister, Koren. Listen er lenger. Offensive utlendinger i tippeligaen!
Toppscorer: Tegström 5. Deretter:  Nannskog 4 og  Koren 4. Så på delt fjerdeplass de beste norske: Espen Hoff og Frode Johnsen. Delt fjerdeplass med Pasoja, Gunnarson og Winters.

Hvor er de norske klassespissene? Er du klar over at utlendinger har scoret mer enn  halvparten av målene i Tippeligaen i 2006? 35 av 69 til nå? Norsk fotball har en jobb å gjøre: Vi må dyrke fram spisser! Spørsmålet er om norske trenere har kapasitet eller kunnskap til å trene unggutter til klassespisser. Er det for vanskelig? Er det for lett å kjøpe en utlending til å score 10 mål i tippeligaen framfor å utvikle en spiller selv? 

I Brasil er leken, kreativiteten og ballbehandlingen viktigst i oppveksten. Ballen er en utfordring som skal mestres. Et redskap som du skal behandle som en kunstner. Det ser vi igjen på stjernene som tyter ut av brasiliansk fotball. Offensive stjerner som tør der nordmenn måler O2. Hallvar Thoresen har påpekt dette i årevis. Han var selv en av de få klassespissene vi har hatt i norsk fotball. Han vet hva som kreves. Og han kan brukes langt bedre i toppklubbene - for å inspirere klubbtrenere, for å lære klubbtrenere hvordan du utvikler spillere offensivt. Han har vært der selv og kan det. Hvor mange norske trenere kan jobben sitt på dette området?

I år sies det at norke lag trener mer enn noen gang. Vi ser bilder av spillere som sykler og  løper. På feltet,  på tredemølla. Norske midtbanespillere kan løpe herfra og til månen bare de får en banan eller to underveis. Men går gampetrening på bekostning av individuell trening med ball? I år har jeg sett mange kamper i Tippeligaen der spillere som trener ti økter i uka legger inn bak mål fra upressa posisjon ute på kanten. Det er da jeg spør meg hva de holder på med i treningsuka! Du MÅ trene ekstra med ball dersom du følger en normal norsk Tippeligaklubbs treningsuke. En snekker kan godt bli verdens sterkeste mann med vekt-pumping, men treffer han spikeren av den grunn?

Jeg tror det er norsk fotballs utfordring i tiden som kommer: Utvikle de talentene som finnes. Gi spillerne  frihet. Gi spillerne selvtillit og kultur til å prøve seg fram. Ronaldinho, Adriano og Bebeto, Zidane og Zlatan har ikke løpt som mannen med ljåen for å komme dit de er. De har lekt og kjælt med ballen. De har brukt timer på å prøve på ting som IKKE står i boka. Jeg foreslår et norsk fotballakademi med angrepsspill og kreativitet som hovedfag. Rektor: Hallvar Thoresen.  

 

Charlie og Robbie

Av Svein Mathisen - 02.mai.2006 @ 08:50
Vålerenga vant i fjor. Start ble nummer to. I løpet av fire dager ble begge banket av Brann. To skotter var sentrale ved begge anledninger. Charlie Miller og Robbie Winters.

Charlie er trollmannen med ball som gjør det uventede, det finurlige som vi alle kommer på kampene og leter etter. Når han i tillegg legger sjela i den defensive jobben blir han en viktig brikke for et Brann-lag som har fått flying start i årets serie. Charlie gjør som Ronaldo – ser til høyre og slår pasningen til venstre. Han leker seg innimellom og blir så herlig annerledes enn den grå tippeliga-masse som løper og løper. Som når de får ballen ikke vet helt hva de skal gjøre. Charlie har blikket. Han har magi i beina og kan underholde med små finesser og hælspark. Takk Mjelde – for at du lar ham blomstre og sette en liten spiss på årets Tippeliga.

Så du Charlie før Branns tredje scoring mot Vålerenga? Han fintet, ventet, - dermed var hele Vålerenga satt ut av spill da han trillet ballen i løpsretningen til Bjørn Dahl. Innlegget kom som et prosjektil på hodet til en våken Robbie Winters.


Det var tredje gang i årets seriekamper Robbie Winters scoret. I de tre kampene han har startet har han scoret. Og han gjør det med fart og stil. Et knallskudd og to vakre headinger til nå. Og det kommer mer.


Winters er liten, men har britisk heade-teknikk, timingen er innøvd fra barnsben av - og gjør at han utmanøvrerer langt høyere motstandere i lufta. Han har (som Charlie Miller) selvtillit i akkurat passe porsjon. Aldri redd for å utfordre, frekk og pågående. Robbie Winters kan godt bli toppscorer i Tippeligaen i år og Brann kan godt stikke av med gullet.


De to skottene til Brann er viktige for resten av spillerne på laget. Selvtilliten deres er av det smittende slaget. De andre spillerne inspireres av skottenes sprell. Brann blir uforutsigbare når Charlie og Robbie har dagen.

Brann reiser til Molde i morgen. En toppkamp blir det på Røkkeløkka, etter at Molde psyket ut Rosenborg og tok full pott i Trondheim. Her møter Charlie Miller og  Robbie Winters en ny utfordring. Molde har som sitt fremste angrepsvåpen hodespesialisten Rob Friend. Klarer Brann-forsvaret å temme denne kjempen i lufta – da kan godt Robbie og Charlie avgjøre for de røde igjen.

Charlie tryller og Robbie scorer. Det kan bli årets hit i Tippeligaen.


Sportslig hilsen: Svein M.


Sandefjord som Start i fjor

Av Svein Mathisen - 27.apr.2006 @ 10:43
Sandefjord har tatt Tippeligaen med storm. Søndag ble Tromsø sendt hjem poengløse fra Storstadion. Og Sandefjord vant fortjent. Glød, entusiasme og høyt press var nøkkelen til en ny trepoenger og topplassering på tabellen.

Ole Tobiassen var mannen bak scoringen. Den gode dansken forserte på høyresiden og ga svenske Andreas Tegström verdens letteste jobb. Fra halvannen meter kunne han trille ballen i tomt mål til blå jubel. Og ekstra gøy er det i Sandefjord fordi ingen har forventninger til Tor Thodesens mannskap. Artig å se i går kveld. Sandefjord gikk bananas på grunn av en svenske og en danske!

Sandefjord er bildet på fotballens sjarm. Publikum i hvalfangerbyen strømmer til kampene og ser et «sammenrasket» lag feie over meritterte motstandere. Spørsmålet er hvor lenge det varer. Fredrik Kjølner sier i dag, lett ironisk, at de nok kommer til å tape en kamp før eller siden. Og med Odd, Lyn, Rosenborg og Brann som motstandere i de fire neste kampene – så er vel det ganske sannsynlig?

Fredrik Kjølner har for øvrig vært en gigant og en bauta i Sandefjords forsvar så langt i sesongen. Sammen med lagkamerat Tommy Knarvik har han vært blant Tippeligaens profiler så langt. Midtbaneterrieren Knarvik var avskrevet av mange, men har vist at talentet er der – bare tillit og «vekstvilkår» er riktige. Ros også til trener Tor Thodesen. Han har med små ressurser skapt et lag – mot alle odds. Aldri har ekspertene vært så samstemte: Sandefjord var tippet på sisteplass fra Nordkapp til Lindesnes. Foreløpig har ekspertene lange neser. Todesen kan smile, enn så lenge.

Vålerenga viste seg også fra en positiv side i går. Laget mangler en toppspiss, men spilte jevnt med Rosenborg og kjempet med hjertet utenpå drakta i 90 minutter. Rekdals menn ble snytt for straffespark da Dorsin tok livtak på Berre, men uavgjort var rettferdig med tanke på styrkeforholdet i går. For Vålerenga ble det en ny 0-0 kamp hjemme, men underholdningsverdien var en helt annen enn i åpningskampen mot Odd. Rosenborg skuffet meg. Jeg trodde at trønderne var bedre enn det de viste på Ullevaal. Det er greit nok med mange gode spillere, men klarer trener Høgmo å holde 20 mann «happy» en hel sesong? Det er Rosenborgs utfordring. Rotasjonsprinsippet ved laguttak er fint i teorien. Men profilerte norske spillere blir fort utålmodige. Bare vent!

Lillestrøm er sterke i år. Sammen med Lyn vil de utfordre Rosenborg og Vålerengen om gullet. Jeg tror ikke lagene som spiller i dag, Start og Brann, er sterke nok til å kjempe helt i toppen. I år tror jeg de to fargeklattene vil havne i midtsjiktet.

MATTA


Første innlegg

Av Svein Mathisen - 26.apr.2006 @ 15:43

Velkommen til min blogg!


Svein Mathisen

Svein «Matta» Mathisen (født 30. september 1952) er en av norsk fotballs største profiler gjennom tidene. Bortsett fra et kort og lite vellykket proffopphold i den skotske klubben Hibernian, spilte «Matta» hele sin karriere i Start. Han ble norsk seriemester i 1978 og 1980, og spilte 25 kamper for det norske landslaget. Til sammen spilte «Matta» 327 seriekamper i øverste divisjon, og scoret 106 mål. Begge deler er klubbrekord, og da han la opp i 1989, hadde «Matta» rekorden for antall spilte kamper i den norske toppdivisjonen. I dag jobber «Matta» i TV 2.

april 2007
ma ti on to fr
            1
2 3 4 5 6 7 8
9 10 11 12 13 14 15
16 17 18 19 20 21 22
23 24 25 26 27 28 29
30            
hits