TV2Nettavisen

Start i fri flyt

Av Svein Mathisen - 24.jul.2006 @ 09:45:43
Start sprudler og vinner kamper igjen. Med et herlig driv har de nå banket Rosenborg og Brann i løpet av noen få dager. Start blomstrer med sommeren. Tom Nordlies krevende lederstil krevde sitt og kneblet Start etter hvert. Ikke bare spillerne, men hele klubben gikk i tjære. Nå er det en frihetsfølelse i hele organisasjonen, og det gir utslag. I alle fall på kort sikt.

Om det er tilstrekkelig til at Start holder seg i Tippeligaen blir spennende å følge med på. I går var det Fredrik Strømstad som spilte ut hele sitt register. Han dominerte midten og samarbeidet strålende med de foran. Spesielt Bärlin/Strømstad var som rever i hønsegården når de herjet med Rosenborgs tilårskomne forsvar. Bärlin spolte forbi RBK'erne som han ville og var på blankt mål tre ganger. Det ble med den ene scoringen, men det var den som fikk Start i gang. Hæstad nærmer seg fjorårsnivå og med Valencia snart i toppform likner Start et vinnerlag igjen. Hæstads scoring i går var av den edle sorten. Et mål som blir husket når Kristiansand Stadion er historie i Start-sammenheng neste år. Skuddet bøyde seg inn i vinkelen fra null til hundre før du fikk sagt: Makrell! Målet var et vakkert punktum for kampen og ble et utropstegn for Rosenborg. Et lag som sliter med seg selv, sin egen stil og med skygger fra fortiden. Men la meg gjøre meg ferdig med Start først: Tabellsituasjonen er fremdeles bekymringsfull og Start har en stressende høst foran seg. E-cup, cup og serie vil totalt sett være utfordrende, men akkurat slik situasjonen er - så er serien viktigst. Med ny stadion til neste sesong bør Start være blant de beste i 2007.


Rosenborg var best i årevis, men er det ikke lenger. Forsvaret er for lett å forsere. Og framover på banen er ikke kvalitet skiftet ut med kvalitet. Frode Johnsen og Torstein Helstad må byttes krone for krone. Rosenborg må rett og slett fornye seg og de må treffe med kjøpene nå. Når jeg hører Høgmo er "fornøyd" etter 1-0 hjemme mot Fredrikstad og med førsteomgangen på Kristiansand Stadion i går - da begynner jeg å lure. Jeg fulgte begge kampene tett og jeg ser ikke det samme som Høgmo. Det er ikke kvalitet nok i det Rosenborg foretar seg. Mot Fredrikstad var det spesielt innleggene fra kantene som var for dårlige. På Kristiansand Stadion i går var det noe halvslapt over hele Rosenborg. Bare når Braaten fikk ballen gnistret det til. Brukt riktig er Daniel formidabel. I går brukte han for mye energi på å forsere folk bak på banen. Hvis han alltid kunne utfordre forsvarsleddet er han et mareritt for motstanderen. Så rask og så sterk at han kan vinne kamper alene.

Men det er ikke Braaten som er Rosenborgs problem. Etter å ha cruiset gjennom serien her hjemme i en årrekke er det tid for drastiske fornyelser dersom hegemoniet skal i retur til Trondheim. Norsk fotball trenger topplag som Rosenborg en gang var. Men det spørs om en feit bankkonto kan kjøpe gullalderen tilbake. De siste femten årene har det vært en "glipp" når Rosenborg har tapt her hjemme. Det er ikke slik lenger. Rosenborg er blitt vanlige folk nå.


Martin på gull-sporet

Av Svein Mathisen - 18.jul.2006 @ 10:00:14
Martin Andresen er i ferd med å styre Brann mot gull. I går var han banens beste mot Viking. Han styrte kampen med gode pasninger og stor arbeidskapasitet. Han er en inspirerende leder på banen. Ennå har han ikke scoret i årets Tippeliga, men det kommer nok. Martin er mannen Brann må ha for å ta gull.
Hanstveit og Vaagan Moen på venstresiden, Bjørn Dahl og Charlie Miller på høyre - fosset framover i går. Med en optimisme og inspirasjon som fullstendig overrumplet Viking gjorde de årsbeste da de største pessimistene trodde Brann hadde punktert. Tapet mot Ham-Kam ble karakterisert som "typisk Brann" fordi laget feilet da de toppet tabellen. Men Brann-spillerne svarte med beina. Anført av Martin Andresen spilte de i perioder angrepsfotball på internasjonalt nivå. Smarte gjennombrudd og kaldblodighet innenfor sekstenmeteren som du sjelden ser på norske baner, gjorde at publikum trampeklappet.

I tillegg: Med en tydelig tent Helstad tilbake, som supplemet til Sæternes/Winters, ser Brann mer og mer ut som en vinner nå.
Men først skal laget gjennom en tøff høst. Og spillerne i Brann, ledelsen i klubben, supporterne, ja hele Bergen MÅ bevise at Brann tåler presset på toppen. Det har tidligere vært et problem at Bergen har tatt av som et jetfly etter et par gode Brann-kamper. Kampen i går tyder på det motsatte. Brann og Bergen er klar for en gjentakelse av 1963?

Viking var et trist syn. Et kjøpt lag med spillere som ikke skjønte hva som traff dem før de satt på flyet hjem. Spillerne virket ikke som en homogen gruppe, de spilte hver for seg og klarte aldri å matche Brann. Trener Prahl står foran en formidabel oppgave. Viking har kjøpt seg rutine nå og kommer nok til å ta poeng utover, men jeg ser ikke noe storlag i emning i Stavanger. For Viking har ressurser til å bli topp i Norge. En ny Viking-tid er nesten naturgitt med et entusiastisk næringsliv i Stavanger, et trofast publikum og stadion i toppklasse. Akkurat nå savner jeg Vikings identitet. Viking er en klubb jeg kjenner godt og er glad i - og de kommer snart igjen. Men gjør de det med dagens lag? Er det nok siddiser i gjengen?

Brann skal kjempe om gull i høst. Viking bør passe seg og kikke bakover. Det er kort sagt konklusjonen etter en våt mandag på Brann Stadion.

Svein M.

Hva sa Materazzi?

Av Svein Mathisen - 10.jul.2006 @ 11:12:00
Hva sa Marco Materazzi? Hva sa han som fikk det til å klikke til de grader for verdens beste fotballspiller?

Det var absurd teater. Fornuften ble knust og jeg ble sittende å måpe da Zidanes skalle traff italieneren som en rambukk. Derfra og ut så jeg finalen i tåkeheimen. Jeg følte på meg at Italia allerede hadde vunnet. De hadde fått det psykologiske overtaket som skulle til. Italia VILLE ha straffer da Frankrikes gjenoppståtte hadde gått ned trappen og i garderoben. Ut med rødt. Bildet på TV var symbolsk. Zidane forsvant ned og ut av bildet med bøyd hode. Han passerte VM-troféet på veien. Kastet ikke et blikk i den retning. Det var over.

Materazzi klarte det ingen forsvarsspillere før ham i VM hadde klart. Han fant Zidanes svake punkt. Han sa ordene som avgjorde finalen. Han var den egentlige matchvinneren. Først headet han Italia til 1-1. Så sendte han Zidane i garderoben. Og selvfølgelig scoret han på straffe. Og Materazzi vil bli husket for det. Men mest for at det var han som provoserte Zidane. Det var han som falt for Zidanes siste heading.

Zidane vil bli husket for så mye mer. Bevegeligheten, balansen, pasningene, de vakre målene og blikket. Et nesten hypnotisk blikk med sansen for det som gjør fotball til kunst. Han er en av de ganske få som løfter fotballspillet opp i kunstens sfære. Han er der oppe i fotballens stjernehimmel sammen med Pelé, Maradona, Cruyff og Beckenbauer. Før springskallen i går beviste Zidane at han fortjener plassen som en av de store.

Men som Maradona hadde Zidane dette vulkanske temperamentet. I går så vi et eksempel på Zidanes selvutslettende tilbøyeligheter. Ingenting annet var viktig. Bare det at Materazzi skulle tas. Der og da. Med verden som vitne smalt det.

Det var nesten utenomjordisk det Zidane presterte i VM. Han kom til Tyskland med dødsannonsen i baklomma. Alle eksperter syntes egentlig at det var trist at vi skulle få se en Zidane i fritt fall i sitt siste VM. Han var ferdig som fotballspiller. Men tause Zidane protesterte ikke. Han svarte med et spill som var helt i egen klasse. Zidane snakket med beina. Og han tok fotballverden med storm. Enda en gang.

Italia vant kanskje fortjent til slutt? Og de jublet som gale. Men «jukset» de Zidane og Frankrike ut av VM? Var det et faktum at ordene som ble sagt - og som felte Zidane - var ledd i en plan for å vinne?

I dag drar italienerne hjem til kampfiksingskandale og en fotballkultur som synes gjennomsyret av fusk og fanteri. Hadde Italia ingen triks med seg fra bakrommet inn i VM? Hvite riddere i blå drakter? Frispark-gjennomgangen viser at Italia er det laget som filmet mest i VM. De var skuespillere og juksemakere hvis det var nødvendig. Men Materazzi filmet ikke. Han ble truffet av lynet og sendt kontant i bakken. Likevel spør vi oss igjen: Hva sa han da det skjedde?

Zidane visste var at han var en halvtime unna tidenes fotball-sorti. Men han stoppet opp og snudde seg. Han skulle fortsatt turen tilbake mot midten. Ordene må ha hatt kraft. De sendte iallfall Zidanes pannebrask rett i Materazzi. Zidanes exit fikk fotballverden til å holde pusten. Springskallen fra Zidane kommer til å bli husket som ett av VM-historiens spesielle øyeblikk. Brå brakk staven, men det var i Norge. Ingen andre vet om det. Alle vet nå om sekundene da det klikket for Zidane i Berlin. Episoden blir en svart flekk på ettermælet til en av tidenes største.

Men det er fotballspilleren Zinedine Zidane jeg kommer til å huske.

Svein M.


august 2006
ma ti on to fr
1
2 3 4 5 6
7
8
9 10 11 12 13
14
15 16 17 18 19 20
21 22 23 24 25 26 27
28 29 30 31
hitsimg